Rune Nilson
Han er en av Egersunds mest kjente personer. Selv om han ikke bor i Egersund i dag så er stedet fremdeles «heima» for Rune. I dette intervjuet handler det ikke bare om ham, men mest om Egersund.
Hva slags bilde danner seg i tankene når du tenker på Egersund?
«Jeg tenker på hele oppveksten og får bilde av Varbergstårnet, kirka og sentrum. Eg kjenne følesen av «heima». Raskt kommer minner om mat: Pannekakene fra Grøsfjeld, lunsjkaker og kjøttdeig. Selv om Grøsfjeld ikke eksisterer i dag så selges heldigvis pannekakene enda i byen. Baconkake i heidevegg fra Kalles Konditori, okka rekesalat fra Heien og ikke minst krabbe og makrell fra Egersund. Bestefar hadde alltid kald makrell i kjøleskapet om sommeren, det var det beste.»
Vi er litt usikker på om Rune har spist lunsj enda, eller om det rett og slett er lokalmaten i Egersund som setter de dype spor i minnebrikken til Rune. Han tenker seg om og rett før vi lurer på å stille neste spørsmål, skyter han så inn: «Jeg husker vi noen ganger fikk rekekonger fra fiskerne som kom inn. Det var bifangst som ble satt frem som om det var til overs eller de rett og slett ikke så syn på å ha driten. For oss var det helt fantastisk. Det skjer jo ikke i dag, det er jo en delikatesse på matbordet. Vi fikk ikke tak i rekekonger, men vi satte krabbeteiner fra land ved Rosshagen i Ryttervik.
Vi gikk ned løypa ved «Kveldskaret» og fulgte stien ved Ryttervik. Der er det fint å sette teiner rett ut fra fjellet. Når fangsten var i boks bar vi krabbene helt hjem til «Golan»/Rundevold.
Hva er det Egersund har som unikt i forhold til andre byer?
«Det er verdens navle! Mitt sentum. Det er jo kanskje litt subjektivt, men forresten: Egersund har nesten ikke tidevann. Det er vel 9 cm eller noe,
fatter nesten ikke at det går an… Da kona mi kom til Egersund for første gang kikket hun på bryggene i sentrum, stoppet meg og spurte; Hva er det der? Båtgarasje?? Egersund befinner seg i et amfidronisk punkt, et av få plasser i verden faktisk. Derfor har vi båthus her i området. Her kan vi følge med på høytrykk og lavtrykk på sjøen til en hver tid.»
«Jeg vil også trekke frem Viberodden Fyr. Den plassen der altså, hva de har fått til. Jeg er kry av Viberodden. Veldig stas å være der med kollegaer når vi er på spillejobber. Den servicen vi får fra frivillige sjeler som passer på fyret og som byr det frem ved kulturelle tiltak.»
Hva tenker du på om Egersund av følgende stikkord?
Kysten
«Søndre sund og Skarvøy, det er rett ut i havet fra Egersund – dørstokken til Nordsjøen. Nordre sund har jo også en innholdsrik skjærgård. Hele området er som en miniatyrverden fra 3 meter høye bølger til stille farvann på en og samme dag. Vi befinner oss midt mellom alt. Fra høye fjell til hvite strender, saltvann og flust av små ferskvann. Området her er veldig strategisk for turismen.”
Elvene
«Flom! Flommen sist ligger ferskt i minnet. Vi var her i vinter og skulle gjøre en reportasje om Julebyen og kom oss nesten ikke inn i byen. Elvene her rammer inn byen og jeg hadde ikke tenkt på det før jeg måtte ta sjøveien for å komme meg inn til Egersund. Det er jo vakkert da, spesielt Elverhøy som er en fantastisk konsertplass midt i elva. Liker også godt fotballbanen som ligger isolert i elva mellom Kvelluret og Kjeraneset. Der tar du en pram med tau for å komme deg ut til banen.»
Sentrum
«Gågata og Hauen er det første jeg tenker på. Jeg bodde i Peder Clausensgate i sentrum en god stund. Vi har en utrolig fin trehusbebyggelse her i Egersund.
Egersunderen ser det sikkert ikke selv, men vi har hus som er mer unik enn andre sørlandshus. Når man har bodd en stund borte fra byen begynner en å se mer opp enn ned i bakken. Jeg synes det er fantastisk å tusle utover Strandgaten. Plutselig får du øye på sladrespeilene ved vinduene, noe jeg finner litt «creepy». Jeg har jo lært at grunnen til de brukte sladrespeil var for å kunne se hvem som kom ved døren. Veiene var jo så smale og utgangsdøren gikk rett ut i gaten.»
Tur
«Vi gikk mye tur i Kiellandskogen rundt Kiellandsmyra, til jettegryta ved Varden med superkjeks i tursekken. Dette har blitt et glimrende turområde fra Hestnes området til Ryttervik. Nå er det nesten litt for fint. Når vi var små utforsket vi stiene, bygde flåter og… tente fyr på ting.»
Festivalene
«Jeg liker byfestivaler og Egersund er så intimt at hele byen blir et festivalområde. Terskelen for å ha festivaler i Egersund er lavere fordi byens befolkning har blit rausere. Vi mangler en storstue for konserter til innendørsnbruk, men vi har Elverhøy. Elverhøy var den store plassen for utedans. Vi gikk i en evig runddans og hilste på hverandre, noen lurte seg bort for å hilse litt ekstra på hverandre. Jeg savner konsertopplevelsen på Elverhøy og vil gjerne oppleve det igjen.»
Hvordan vil du oppsummere Egersund?
«Jeg har familie og tilhørighet her. Jeg betrakter Egersund som «heima» selv om jeg sier «hjem til Trondheim» når jeg forlater byen.
I andre større byer har en vanligvis nettverk som gjenspeiler seg selv og sitt yrke. I Egersund har en et stort nettverk med alle slags ulike mennesker. Egersund er et stort nettverk i positiv betydning. Slik har det ikke alltid vært, men miljøet er mye mer positivt. Det er liksom ikke grenser for hva vi får til i Egersund. Det er en kul forandring. Det er nok en del folk som har gått i bresjen for det og skapt en solid dugnadsånd. Vi ligger avsides til og har alltid vært litt for oss selv. Heldigvis for det! Ting har ikke kommet flytende på ei fjøl for oss, og det gjør at vi må ta i et tak og fikse ting selv. Det er helt kult det, det passer oss.»
Tilslutt; har du en artig historie fra tiden din i Egersund?
I min tidligere radiokarriere, laget vi et helgeprogram på Radio Dalane som het «Vorspiel». Det var i grove trekk opplading til fredagskvelden, med konkurranser og tullprat og musikk. På den tiden stod rånekulturen sterkt i Egersund, og ungdommer flest bodde mer eller mindre i bilene sine. Stod på torvet og pratet gjennom vinduene, og spilte musikk for hverandre. Men vi visste at mange også hørte på radio, så vi bestemte oss for å prøve å lage en «rånerekke», og samle alle bilene i en slags konvoi. Radio Dalane hadde kontorer på toppen av det som i dag er Amfi kjøpesenter, hvor vi kunne se ut både til Damsgård og Gruset. Og så var det bare å styre den stadig voksende rånerekka rundt i byen. Opp på Golan, hvor vi fikk alle de 15-20 bilene til å tute samtidig. Videre ut på Eigerøy, og en lang runde til før vi endte opp på torvet som en hel gjeng med eter-organiserte bilbøller. Jeg aner ikke hvor mange biler det var til slutt, men vi så rekka både over Eiebrua og forbi polet samtidig fra vinduet i radioen. Det er noe av det artigste jeg har vært med å gjøre på direkte radio. Og en kjær påminnelse om at man på lokalradio i en en by med humor, kan gjøre ting som er umulige på riksdekkende radio.
