Elvegaten
Elvegaten kaltes på 1800-tallet for både «Aagaden» og «Elvegaden». Den 7. juni 1859 oppsto det her en bybrann hvor 60 familier ble husløse. Området ble raskt gjenoppbygget med rette og brede gater. Men allerede 20. oktober 1862 startet en ny bybrann i det samme området, og nesten alt som hadde blitt gjenoppbygget brant ned igjen. Heldigvis stanset den nye, brede branngata i Lerviksbakken brannen fra å spre seg vestover i byen.
Elvegaten var tidligere hovedforbindelsen fra sentrum via Gamleveien og Hestvad bru til Vestlandske Hovedvei i innlandet. Utover 1900-tallet økte trafikken gjennom gata. I 1980 skrev Dalane Tidende at «krysset i Elvegaten er et av de farligste i byen». Trafikken fikk kjøre videre fram til 19. november 1986, da Elvegaten og deler av Sandakergaten ble gågate. I 1992 fikk gata belegningsstein ferdig lagt til 17. mai. Samtidig ble det langs husene lagt ned gamle brosteiner som opprinnelig har ligget i Storgaten.
«Elvegaten var ikke særlig lang, men Elvegaten var min verden en gang.»
Utdrag fra «Elvegaten» av Lars Christian Sande.
Slutter byen ved baker Eges hus i Elvegaten?
«Endresen: Lad os bare tage hele Byen med, saa slipper vi mere Bryderi, og saa kan Departementet «pikke ud», hvad der skal være undtaget.
Aase kunde være fristet til at være med paa, at man søgte om Dispensation for hele Damsgaard med Undtagelse af Fabrikerne.
Ordføreren bemærkede, at Loven talte om, at der kunde dispenseres for Byens Udkanter. Den egentlige By kunde regnes fra Skriveralmendingen til Bager Eges Hus i Elvegaden. Strøget udenfor Skriveralmendingen var en Udkant og for det meste, naar undtages Hovedgaden, Fjeld. Her var netop en bekvem Plads for Dispensation.
Endresen syntes, at denne Del var og blev City.
Ordføreren: City! Jeg synes ialfald nærmest det maa blive West End.»
(Utdrag fra Egersundsposten 29.10.1904, representantmøte med ordfører Erik Hadland Torjusen om hvor murtvangsloven skulle gjelde i Egersund sentrum.)
