Storgaten
Storgaten har fått sitt navn fordi den var hovedferdselsåra mellom byens østre og vestre deler. Den var nemlig ikke særlig stor; på sitt smaleste kunne bare én vogn passere om gangen. I 1916 flyttet man bygningene i Storgaten 29, 31 og 33 lenger mot sør for å gjøre gata bredere.
Gata gikk opprinnelig fra Skriveralmenningen til Lerviksbakken, men gjennomgangen mellom Skriveralmenningen og Parkveien ble seinere stengt. Før 1905 het strekningen fra Skriveralmenningen til Kirkegaten «Myrgaden» på grunn av en myr som lå i området mellom Aarstadgaten og Johan Feyers gate. Myra var et åpent område i byen da bybrannen i 1843 brøt ut, og bidro til å hindre brannen fra å spre seg mot nordøst.
Om flytting av hus i Storgaten:
«Storgaten, som paa sine steder har vært alt andet end stor, men snarere har mindet om den berømte «Subakanalen» i Stavanger.»
Egersundsposten 14.7.1916, «Huse paa vandring».
Storgaten ble stengt for trafikk 14. juli 1972 og åpnet dagen etterpå som gågate. I 1983 ble gata belagt med sementstein som tydelig markerer at det er en gågate.
Om forberedelser til gågaten:
Gågaten er åpnet:
Gågaten er en uke gammel:
