Lervige
Lervige var tidligere ei vik ved utløpet av Lundeåna som gikk helt inn til bebyggelsen i bunnen av Lerviksbakken. Her er det fremdeles bygninger som vitner om sitt tidligere liv som sjøbuer.
På 1890-tallet kalte egersunderne området for «Santos» etter den brasilianske havnebyen som på den tiden var kjent for særlig usunt klima. De som bodde nær Lervige hadde da i årevis klaget over uutholdelig stank ved lav vannføring i elva, og de var også bekymret for sykdommer. I flere etapper fra 1890-tallet og utover 1900- tallet ble derfor vika fylt helt igjen.
«Det hæslige Søl og den uudholdelige Stank, som vi drages med under lav Vandstand, vi som bor omkring Lervigen og i den Nærhed, opfordrer os til, nu da Colera kræver sine Ofre og muligens ogsaa kan komme her, at andrage Communebestyrelsen om, at Lervigen maa blive opfyldt fra Carl Johan Iversens Søbod og til Aresnæset, saa der af Bugten kan blive en Almendning eller et nyt Torv.»
Utdrag fra Andragende fra enke Berthe Løining og 3 andre grunneiere i Lerviken til Egersunds Communebestyrelse 31.7.1884
Nesten umiddelbart ble den nye, store plassen i Lervige byens samlingspunkt. Her ble det arrangert mange offentlige arrangementer som sirkus, tivoli, «brusteinsball» og turnoppvisninger. I 1952 fant man ifølge Dalane Tidende det sikreste sommertegnet i Lervige: «Folk som ikke vet bedre vil ved første øyekast tro at det foregår store politiske møter på åstedet. Men det er bare at krokketsesongen er begynt».
«Der vil bli et apeteater hvor et dusin viltre aper og grisen Felix opfører komiske forestillinger hele kvelden.»
Om fornøyelsesparken «Luna Park» i Lervika. Dalane Tidende 8.5.1935
