Nesgård og Egersund stasjon

Forside » Opplevelser » Lokale opplevelser » Kultursti » Nesgård og Egersund stasjon

Nesgård og Egersund stasjon

Sorenskriver Niels Paulsen oppførte Nesgård på Arenes i 1736 med en 28 meter lang hovedbygning på hele 377 kvadratmeter. Ei steinhvelvbru førte direkte til kirka via Kirkevika, ei vik som tidligere lå mellom kirka og Arenes. Blant flere prominente eiere gjennom tidene finner vi bl.a. eidsvollsmannen Christen Mølbach. Nesgårds hovedbygning ble ombygget i 1854 til en kortere bygning i empire-stil.

Egersundsposten 1878-02-19
Egersundsposten 1878-03-02

Da byggingen av Jærbanen begynte i 1874, ble Kirkevika fylt igjen. Nesgård ble solgt til Statsbanene som stasjonsområde. For å spare penger til stasjonsbygning, bygget man i stedet om og gjenbrukte hovedbygningen på Nesgård. I 1878 sto jernbanen mellom Stavanger og Egersund klar. Reisende med dampskip langs kysten kunne nå slippe unna det beryktede havstykket utenfor Jæren.

Nesgård ca 1870. Bilde fra Dalane Folkemuseum
Tegning av stasjonsbygning – Harald Hamre, Egersund 1880-1965.
Oluf Løwold, Fra Dalene 1895
Oluf Løwold, Fra Dalene 1895

Den første stasjonsbygningen ble raskt utslitt, og i 1906 ble dermed siste rest av Nesgård revet og erstattet av en ny murbygning tegnet av arkitekt Paul Armin Due. Sporet ned til Egersund sentrum var allerede da et sidespor etter Flekkefjordsbanens åpning i 1904. Stasjonen ble flyttet til Eie i 1944 ved åpningen av Sørlandsbanen, utenom godsekspedisjon som var her fram til 1952. De neste tiårene var bygningen bl.a. rutebilstasjon og øvingslokaler for musikkorps og kor, og ble da kjent under navnet «Tonehuset». Den ble revet i 1980.

Cirka 1870, bilde fra Dalane Folkemuseum