Byvandring

Byvandringsturer starter hver mandag, onsdag og fredag kl 11 på turistkontoret og tar ca. 50 min (hele juli).

Bli kjent med Egersundshistorie, lokaliteter og interessante fakta om byen. Visste du hvorfor det er så mange fargerike hus i Okka by? Eller at vi har spennende koblinger til bl.a. kongefamilien og popkongen Elvis Presley? Det skal du finne ut i løpet av turen.

Bestill turen her

Ønsker du å ta en byvandring på egen hånd? Du kan få byvandringsbrosjyre på turistinformasjon og flere andre plasser i sentrum. Du kan også laste ned en app fra Magma geopark og følge ruten ved hjelp av din mobiltelefon. Har du en gruppe og ønsker en skreddersydd guidet tur, kontakt også Magma Geopark.

Byvandring 1

STOPP 1 – TURISTINFORMASJON
Egersund by med sine ca. 11000 innbyggere er det naturlige senter både i kommunen Eigersund (ca.15000 innb.) og regionen Dalane, som dessuten består av kommunene Bjerkreim, Lund og Sokndal. Navnet Eigersund kommer av den gammelnorske betegnelsen på sundet mellom Eigerøy og fastlandet: Eikundarsund (Eikund betyr øya som har mye eik).
Fisket har bestandig betydd mye for befolkningen i byen og kystdistriktet. Skipsfartsnæringen var tidligere også betydningsfull, men den forsvant sammen med seilskipene. I dag er det handel og tjenesteyting som preger Egersund sentrum, mens industri- og håndverksbedrifter holder til i områder omkring byen.

STOPP 2 – EGERSUND FAYANCE MUSEUM
Leiren på Eigerøy var grunnlaget for den store fayanceindustrien i Egersund. Fabrikken Egersunds Potteri, etablert av Johan Feyer i 1847, var i virksomhet i 132 år. Mange fine eksempler på produksjonen er vist på Egersund Fayancemuseum, som finnes midt i sentrum – på det samme sted hvor den gamle fabrikken lå. I tillegg til utstillinger og installasjoner knyttet til industriens historie, tilbyr museet et utvalg av arrangementer.

STOPP 3 – MAGMA GEOPARK OG MEIERIET
Meieriet i Elvegaten var det andre meieriet i Egersund etter at det gamle meieriet i Johan Feyers gate fikk for liten kapasitet. Meieriet stod ferdig i 1929, med 185 andelseiere og ca. 900 kyr. I 1956 ble produksjonen utvidet og mot slutten av 1990-tallet foregikk distribusjonen kun av ferdigtappet melk frem til 1997 hvor meieriet ble lagt ned.
Kronprincesse Mette Marit har røtter herfra; hennes mor ble født og bodde ved det gamle meieriet. Bestefaren hennes var meieribestyrer. I dag ligger Magma Geopark sine kontorer i den gamle bygningen til Egersnd Meieri. Informasjon kan fås i Magma Geopark sine lokaler og turistinformasjonen samt nettsider og app.

STOPP 4 – ELVEGATEN
Egersund med sine tettstående trehus og med tidligere åpne ildsteder har vært utsatt for 6 større og mindre bybranner i henholdsvis; 1817, 1843, 1859, 1862 og 1961. Tre av disse brannene gjorde så omfattende skader på byen at det i ettertid ble gjennomført fysiske endringer på utformingen av byen for å forhindre lignende hendelser igjen. Gjennom reguleringsplanene fra 1843, 1859 og 1962 ble det lagt fokus på lettere ferdsel og bedre brannsikkerhet.

Frem til 1900-tallet var trebygningene fargerike og bare et fåtalls hus var hvitmalt. Da den billige zinkbaserte malingen kom på markedet, var hvitt den dyreste fargen og ble brukt av de rike og velstående. Da hvitfargen ble billig ble hvit en farge alle ville ha. Egersund var i 1840-årene preget av industri og røyken fra fabrikken la et sotbelegg på de hvitmalte husene. På grunn av fayancefabrikken ble derfor Egersund aldri en hvit by, men beholdt sin varierte og spennende fargeprakt.

STOPP 5 – LERVIKA
Fra Lerviksbakken kommer vi ned i Lervika hvor flere sjøbuer viser hvor strandkanten gikk fra gammelt av. I dag heter plassen foran buene offisielt Nytorget. Herfra går vi langs en av buene opp i Storgaten.

STOPP 6 – GRISETORGET OG HAUEN
Som avslutning legger vi turen innom Haugen, Egersunds ‘middelalderby’. Selv om bygningene her opp gjennom tidene sikkert har gjennomgått stadige endringer er tuftene de samme som da område ble utbygd, sannsynligvis i tiden 1750-1800. Haugen har grodd opp av seg selv, utviklet seg ut fra behov og bruk, ikke etter noen byplan. Her var boliger, uthus, verksteder, løer og fjøs i skjønn forening. Området var sterkt truet av riving på slutten av 70-tallet, men fremstår nå i rehabilitert form med forretninger, kro, m.v.

STOPP 7 – EGERSUND KIRKE
Det har vært kirke i Egersund allerede i tidlig kristen tid. I middelalderen var det to kirker her, St.Maria kirke og St.Laurenti kapell. Sannsynligvis sto St.Maria kirke på samme sted som Egersund kirke. Dette har alltid vært et hellig sted. Her var brygge allerede i vikingtiden og her lå kongens leidangsbu der skatter og avgifter ble betalt og der leidangskipet lå.

Kirken er byens eldste gjenstående bygning – det er påvist at deler av den er fra 1620-årene. Den fikk sitt nåværende utseende i 1785-88, etter at omfattende bygningsarbeider var blitt gjennomført. Innvendig er den endret flere ganger siden da, bl.a. er galleriene bygd etter som befolkningen økte. I 1888 var den Rogalands nest største kirke med 1160 sitteplasser.

Byvandring 2

Byvandring 2 har 9 fine stopp i byen.

STOPP 8 – STRANDGATEN
Fra kirken går turen ut Strandgaten med sin tette og varierte bebyggelse. Strandgaten var tidligere byens hovedgate. Den ble til etter en regulering som ble gjort i 1843. I det året raste det en stor brann som la i aske hele bebyggelsen fra området ved kirken og utover langs stranda. ⅔ av byen strøk med, i alt 92 bolighus i tillegg til sjøhus og boder.

Ved gjenoppbyggningen ble brannområdet regulert etter renessansebyens prinsipper, og byen fikk en moderne byplan etter rutenettsmodellen, dvs.rette gater i jevnt rutemønster. Mot sjøen lå kjøpmennenes og skipsredernes eiendommer, mens sjømenn, håndverkere m.v. holdt til i skråningen på motsatt side av gaten.

STOPP 9 – SKRIVERBRYGGA
Vi kan så ta en avstikker ned på Skriverbrygga og få et overblikk over Egersunds indre havn. byens fasade mot sjøen bærer tydelig preg av det betydning fiske og skipsfart har hatt. her finner vi fortsatt sjøbuer satt opp under de rike sildefiskeriene i forrige århundre, og vi finner handelsfirma som ble etablert for å betjene skipsfarten.

Byen legger stor vekt på å beholde denne historiske identitet, og vi bestreber oss på å gi nye bygninger i dette miljøet den form og de dimensjoner som tradisjonene krever. På andre siden av Vågen ligger fiskeforedlingsbedrifter og annen virksomhet.

STOPP 10 – FEYLINGSBUA
På Skriverbrygga fortsetter vi utover Strandgaten. På venstre side, i nr.49, ser vi den bygning som inntil 1987 var kommunens administrasjonsbygg. Litt lenger ute, ved krysset med Brattegaten, finner vi i nr.48 anlegget til Stiftelsen Feylingsbua – et anlegg som gir et autentisk bilde av en strandgård fra forrige århundre og som er nå utviklet som et kystkultursenter.

STOPP 11 – STRANDGATEN 43
På andre siden av gaten ligger byens eneste fredete bolighus – Strangaten 43. Strandgaten 41 og 58 er også fredet. Etter å ha beundret denne bygningen med sitt sladrespeil – en kan sitte i stua og ha full kontroll med gatelivet i begge retninger – og sine velbevarte klassisistiske inngangspartier, tar vi opp Brattegaten til Nygaten.

STOPP 12 – BILSTADHUSET: NYGATEN 14 (11)
Dette huset, som de fleste andre i området, er også bygd rett etter brannen. Det som gjør dette spesielt, er at det fremdeles står slik det ble bygd, med original kledning, vinduer og taktekking. I husets fløy langs Øvre Bekkegate var det et seilmakerverksted. Dette er stadig intakt, og redskapene som ble brukt virksomheten er også på plass. På eiendommen står også en liten låve med fjos – det var svært vanlig i forrige århundre at byfolk holdt husdyr. Bilstadhuset eies nå av Dalane Folkemuseum hvor omvisning kan avtales.

STOPP 13 – SKRIVERALLMENINGEN
Fortsetter vi i Nygaten i retning sentrum igjen, kommer vi straks ut i Skriverallmenningen som har fått sitt navn fordi sorenskriveren bodde ved den. Vis a vis ser vi den gamle skolebygningen. Her har det vært drevet skole siden bygningen ble oppført etter brannen, først folkeskole og siden gymnas.

Skriverallmenningen har fått sin bredde og sitt rette løp fordi den skulle fungere som branngate. En nyttig lærdom av bybrannen var nemlig at det måtte være god avstand mellom bebyggelsen noen steder, slik at en lettere kunne avgrense en brann dersom katastrofen skulle være ute nok en gang. Midt i gaten er det plantet en rekke lindetrær.

STOPP 14 – PEDER CLAUSENS GATE
Vi fortsetter opp Årstadgaten til Peder Clausens gate. Grunnen til at Egersund også har sin Peder Clausens gate er at Peder Clausen Friis var født her i 1545. Han er kjent for sine historisk-geografiske skrifter og for sin oversettelse av Snorres Heimskringla.

STOP 15 – PRISCILLA PRESLEYS PLASS
Stjerne i bakken øverst i Kirkegaten viser Priscilla Presleys plass. I det hvitmalte huset ved siden av (se etter blått skilt) vokste bestefaren hennes opp.

STOPP 16 – JOHAN FEYERS GATE
Vi fortsetter opp Årstadgaten til Johan Feyers gate, som i likhet med Skriverallmenningen også er regulert som branngate. Gata har sitt navn etter Johan Feyer som grunnla Egersund Fayancefabrikk.

Ser vi ned Johan Feyers gate finner vi Storgaten 12, som ble restaurert og tatt i bruk som hotell i 1995. Peder Clausens gate munner ut i Lerviksbakken, den tredje branngata i byen. Nederst i bakken ser vi Kjell Grette Christensens skulptur ‘Piken med munnspiller’.

Historie

Fra da til nå

Historien til Egersund er en av Norges eldste og strekker seg tilbake til Steinalderen. Når isen begynte sin tilbaketrekking ble Egersunds landområde, grunnet sin tilknytting til kysten, tidlig fri av isen og dermed beboelig. I tillegg kan en i området innenfor Eigersund kommune finne flere gårder som har blitt datert tilbake til år 400-600 etter Kristus.

Fra steinalderens primitive beboere strekker historien seg til Vikingtiden og Eigersund er blant annet nevnt i Heimskringla. Navnet Eigersund er et av landets eldste stedsnavn og stammer fra en gammel nooøn betegnelse, Eikundasund, sundet mellom eiketrær. Enda mer spennende er historiene rundt Olav den Hellige og hans massive vikingflåte som lå forankret i Egersund havn mellom slag og plyndring rundt i Europa. 

Neste gang du tar turen til Egersund og kikker ut over vår intime havn, tenk tilbake 1000 år og forestill deg vikingskip etter vikingskip forankret side ved side. En havn full av liv og røre mens noen av historiens mest fryktinngytende krigere vandret rundt i det som nå er Egersund sentrum.

Med en slik historie er det vel bare naturlig at datidens mektigste mann, Pave Nicolaus IV nevnte Egersund i et avlatsprivilegium datert 5, februar, 1292. En havn for katolikkens lange arm og kristendommens spredning i Norge.

Fra vikingtiden til den industrielle verden har Egersund vært et knutepunkt på verdensbasis. I 1798 fikk Egersund status som ladested, dvs. tillatelse til å drive med egen handel og import, og dermed også bystatus. Etter statusskiftet tok det 49 år før det som ble den verdenskjente A/S Egersunds Fayancefabriks Co startet produksjonen av steintøy i 1847.

Fra verdenskjent fayance til Norges største fiskerihavn (målt i kvantum ilandført fisk) har byen og kommunen vokst i størrelse, men forblitt personlig og full av karakter.

I dag tilbyr byen et sentrum fullt av mennesker, store og små. I tillegg til en enestående og uforglemmelig handelsstand som serverer alt en kan tenke seg av varer og tjenester. Egersund er den store lille byen som har alt.